Forside Nettsidene til Per Torgersen Send E-post RSS kommer senere

FORSIDE

BLOGG

PERSONER

STEDER

KILDER

INFO

KATEGORIER

ENDRINGER

Informasjon (åpnes i eget vindu)

Kirkebøker som har gått tapt

Publisert: 27.09.2004 - Revidert: 02.08.2010


Det finnes flere kirkebøker for Lyngdal og Sør-Audnedal prestegjeld som har gått tapt. Jeg har funnet flere attester som sogneprestene har skrevet ut fra opplysninger de har funnet i kirkebøker som nå er tapt. Attestene gjør også rede for flere personer og familieforhold som det ikke er gjort rede for i bygdebøkene.



1. Kirkebokføring og manglende bøker {1}

I kirkebøkene er det notert prestenes ulike embedshandlinger. Her finnes blant annet personers dåp, vielser og begravelser. I Sør-Europa startet man føring av kirkebøker på 1300-tallet {2}. Kirkeboksføring ble lovbestemt i Norge fra 1688. Noen få prester førte kirkebøker før denne tid (første kirkebok i Norge starter i 1623). Etter 1688 ser det ut som mange prester begynte å føre kirkebøker, men det er ikke mange av disse som er bevart. Først ett stykke inn på 1700-tallet starter flertallet av kirkebøkene i Norge.

I vestre del av Agder starter de fleste av de bevarte kirkebøkene i 1720-årene. Den tidligste bevarte kirkebok fra dette området, er fra Vanse prestegjeld {3}. Denne starter i 1693. Kirkebok for det som nå er de tre sørligste sognene i Lyngdal prestegjeld, starter i 1727. I det som nå er Sør-Audnedal prestegjeld er tidligste kirkebok fra 1726.

Vanse prestegjeld har hatt en kirkebok for årene 1715-1726 som har gått tapt. Og som man får se senere i denne artikkelen, har også Lyngdal og Sør-Audnedal hatt kirkebøker i starten av 1700-tallet som er gått tapt. Man kjenner ikke til når disse har gått tapt.


2. Presteattester som jeg fant i militære papirer

Det ligger flere løse ark i en samling av diverse militære papirer fra 1730-årene {4}. På noen av disse har prestene gitt attester/bekreftelser. Dåpsdatoene for personene det angår er oppgitt i attestene. For å kunne skrive attestene har prestene vært nødt til å slå opp i kirkebøker (ført av sine forgjengere) som nå er tapt. Attestene gjøre også rede for flere personer og familieforhold som det ikke er gjort rede for i bygdebøkene for Austad og Sør-Audnedal.

Fire av attestene som jeg har skrevet av, er presentert og kommentert under. Ord som står i klammeparantes ([]) er kommentarer eller ord som jeg er usikker på er rett avskrift.

Gårdene der personene som nevnes i attestene er født


3. Attest angående Lars Jonsen Skarstein

---
Vi 2de gamle og avfældige Egtefolch Navnlige Jon Tollessen og Berte Jons Datter indre Scharsten i Oudstad sogn har iche mere i deris alderdoms svaghed end een eeneste søn hiemme hos sig /: foruden den som er gift og boer paa samme gaard :/ med navn Lars Jonsen, som er Døbt i Oudstad kirche d 1 Novembr: 1708, og har maattet [stælse] være hiemme, og allene for hans egne fattige og svage forældres skyld, men og fordi hands forældre haver 2de gamle svage piger, av hvilche de eere har været [avsiedig] i 2 1/2 aars tid til stor besvær for den gamle mand :/ under deris opsyn og varetægt, som deris nærmeste slægt og paarørende.

Hvilchet at det har sig saa Testoe Nils Col[d]berg [seglmerke] Aae Præstegaard d 20 Decembr: 1735

---

Indre Skarstein ligger i dag i Spind sogn i Farsund kommune, men er medtatt i bygdebok for Austad {5}. Her står også noe om denne familien. Jon Tollisen levde mellom 1665 og 1742. Bygdeboken sier det er usikkert hvem kona hans var, men at det muligens var Berte Jonsdatter som da døde på Skarstein i 1742 i en alder av 85 år. Det er i skoskattmanntallet i 1711 oppført to barn, mens kun en sønn kjennes ved navn, nemlig Jon Jonsen som overtok gårdsbruket.

Attesten bekrefter antakelsen i bygdeboken om at konen til Jon Tollisen het Berte Jonsdatter. Sønnen Lars Jonsen er døpt i Austad kirke 1. november 1708, og må være 'det andre barnet' som er oppført i 1711. Dermed er begge sønnenes navn kjent.

Jeg har ikke forsøkt å finne ut av Lars Jonsens videre skjebne.

Attest angående Lars Jonsen Skarstein


4. Dåpsattester angående Øyu Anstensen Eyesland den eldre og den yngre

---
Anno 1706 d 3 January er Øyu Anstensen den ældre fra Eyesland i Aae sogn døbdt i Aae kirche

test: N: Coldberg Aae d 1 Apr. 1736
---
Ao 1709 d 24 Febr er Øyu Anstensen Eyesland den yngre nu boende paa Flesseland i Spangereid sogn, døbdt i Aae kirche

test: N: Coldberg Aae d 1 Apr. 1736

---

Brødrene er de to eldste sønnene til Ansten Øyusen Eiesland og Anna Øyusdatter Augland. Disse er omtalt i bygdebøkene for Lyngdal {6}.


5. Attester angående Bertel Tostensen Syrdal

---
[-]r Ministerial Bogens Formæld ere Bertel Tostensøn Syrdal døbt i Valle Hovedkirke Anno 1709 d 9 May. Hans Forelldre Tosten Tomæsøn og Marthe Bertelsdaatter Syrdal. Hans Faddre: [Ole] Syrdales grunde, Ambiønn Bertelssen og Vrey Hoskoldson Syrdal.

[Hvilket] saa rigtig og sandferdig at være, [beriite] til felde at [arme] [-] Bertel Tostensøn er nu i sit 27de alders aar, [Testerer] og bekref[-] med egen haand og signete.

Valle Prestegaard d 27 Nov: 1735. Ole Dampe [seglmerke]

---

Syrdal ligger lengst sør i Valle sogn i Lindesnes kommune. Sognet dekkes av bygdebok for Sør-Audnedal {7}. I bygdeboken er hverken Bertel Tostensen, hans foreldrene eller minst to av fadderene, nevnt under Syrdal. Siden det bodde flere som het ’Ole’ på Syrdal i starten av 1700-tallet, er det også usikkert hvem den siste av fadderene var.

For å finne ut hvem Bertel Tostensen og hans foreldre var, har jeg lett i sjølægdsrullen fra 1706 {8}. Det er oppført 11 oppsittere på Syrdal, hvorav Tosten Tommessen. Han er 40 år gammel, født på Syrdal og har ingen sønner. Om han på den tiden var gift med Marte vites ikke. Det er skifte etter Bertel Ambjørnsen og Siri Ingebriktsdatter på Svennevik i Spangereid sogn i 1705 {9}. De har blant annet datteren 'Maritte' (Marte) og sønnen Ambjørn. Det er sansynligvis denne Marte som er moren til Bertel Tostensen. Og det er trolig den her nevnte Ambjørn Bertelsen som i ly av å være hans onkel er hans fadder. Ambjørn bodde i 1706 på Svennevik i Spangereid sogn {8}, der han også var født 53 år tidligere.

Bertel Tostensen fortsatte å bo på Syrdal. I en sjølægdrulle i 1726 {10} er han oppført som 17 år og bosatt på Syrdal. Jeg har ikke prøvd å finne ut hans videre skjebne.

Oppføring av Bertel Tostensen i sjølægdrullen fra 1726


6. Oppsummering

Det er trolig at presten i Lyngdal {11} har brukt en kirkebok som kilde da han i 1735 og 1736 gav attester på dåp i Austad og Å sogn i 1706, 1708 og 1709. Man kan regne som sansynlig at kirkeboken for Lyngdal {11}, som dekker blant annet årene 1706-1709, har gått tapt etter 1736.

I attesten som omhandler Bertel Tostensen i 1735, står det nettopp at det er kirkeboken (ministralboken) som er bruk som kilde. Kirkeboken for Sør-Audnedal, som dekker blant annet året 1709, er derfor gått tapt etter 1735.

Hvor det så er blitt av disse kirkebøkene er det ingen som vet. De finnes sansynligvis ikke mer; kanskje de er brent eller ’kastet på søpla’. Men det er også muligheter for at de er gjemt vekk i ett offentlig arkiv, eller på ett privat loft...


7. Etterskrift

Noen uker etter at denne artikkelen ble publisert fant jeg ut at det var levert inn en 'bortgjemt' kirkebok til Statsarkivet i Kristiansand. Det var ingen av de tapte kirkebøkene som er nevnt i artikkelen, men konfirmantlister for Undal prestegjeld i perioden 1744-1813. Denne kirkeboken ble funnet i en 'kirkekiste' og ble innlevert av sognepresten i 1999. Dette viser at min påstand om kirkebøkenes 'muligheter for at de er gjemt vekk i ett offentlig arkiv, eller på ett privat loft...', kan ha noe for seg.


Referanser:

{1} Kilder brukt i første avsnitt er Våre Røtter av Nils Johan Stoa og Per-Øyvind Sandberg og artikkel av Ola Bjerkås, Statsarkivet i Tromsø, presentert på www.statsarkivet.no.
{2} I følge artikkel av Ola Bjerkås, Statsarkivet i Tromsø, presentert på www.statsarkivet.no
{3} Det som nå heter Farsund prestegjeld het dengang Vanse og bestod av sognene Vanse, Herad og Spind
{4} ’Fritak for tieneste [...] Kiøbenhavn [...]’ fra ca. 1736, Statsarkivet Kristiansand
{5} Oddleif Lian: Austad II - gard og folk, side 383
{6} Oddleif Lian: Lyngdal III – gard og folk, side 168
{7} Nils P. Vigeland: Sør-Audnedal - bygdebok II
{8} ’Howed Rulle og matricul ower Søe Limitterne i Norge’, Statsarkivet Kristiansand
{9} Ekstrakt (utdrag) av Lister skifteprotokoll 1704-1706, folie 93b, Statsarkivet Kristiansand
{10} Militær manntallsrulle for gårder som ligger ved sjøen i sognene Valle og Spangereid, udatert, antakelig fra 1726, Statsarkivet Kristiansand
{11} Å prestegjeld (Aae prestegjæld) som den gang bestod av sognene Å (nå Lyngdal), Austad og Kvås.

Kirkebøker som har gått tapt
- personer, steder, kilder og kategorier

Under følger en oversikt over personer og steder omtalt i blogg-artikkelen, samt hvilke kilder som er brukt og i hvilke kategorier den er arkivert.

Personer

Blogg-artikkelen nevner følgende personer:


1 Bertel Ambjørnsen Svennevik
2 Øyu Anstensen Eiesland den eldre
3 Øyu Anstensen Eiesland den yngre
4 Ambjørn Bertelsen Syrdal
5 Marte Bertelsdatter Syrdal
6 Nils Coldberg
7 Ole Dampe
8 Vrei Hoskuldsen Syrdal
9 Siri Ingebriktsdatter Svennevik
10 Berte Jonsdatter Skarstein
11 Jon Jonsen Skarstein
12 Lars Jonsen Skarstein
13 Ole Syrdal
14 Jon Tollesen Skarstein
15 Tosten Tommessen Syrdal
16 Bertel Tostensen Syrdal
17 Anna Øyusdatter Augland
18 Ansten Øyusen Eiesland

Steder

Blogg-artikkelen nevner følgende steder:


1 Vest-Agder fylke
2 Farsund kommune
3 Lindesnes kommune
4 Lyngdal kommune
5 Lyngdal prestegjeld
6 Sør-Audnedal prestegjeld
7 Vanse prestegjeld
8 Austad sogn
9 Lyngdal sogn (Å sogn)
10 Spangereid sogn
11 Spind sogn
12 Valle sogn
13 Augland, Lyngdal
14 Eiesland, Lyngdal
15 Flesland, Austad
16 Indre Skarstein, Spind
17 Svennevik, Spangereid
18 Syrdal, Valle

Kilder

Blogg-artikkelen nevner følgende kilder:


1 Austad II - gard og folk, Oddleif Lian, 1995
2 Fritak for tieneste [...] Kiøbenhavn [...] oppbevart i Statsarkivet i Kristiansand, ca. 1736
3 Howed Rulle og matricul ower Søe Limitterne i Norge, oppbevart i Statsarkivet i Kristiansand, 1706
4 Kirkebøker og kirkebokføring, Ola Bjerkås, artikkel presentert på www.statsarkivet.no
5 Lister skifteprotokoll 1704-1706, oppbevart i Statsarkivet i Kristiansand, 1704-1706
6 Lyngdal III – gard og folk, Oddleif Lian, 1986
7 Militær manntallsrulle for gårder som ligger ved sjøen i sognene Valle og Spangereid, oppbevart i Statsarkivet i Kristiansand, ca. 1726
8 Sør-Audnedal - bygdebok II, Nils P. Vigeland, 1970
9 Våre røtter, Nils Johan Stoa og Per-Øyvind Sandberg, 1992

Kategorier

Blogg-artikkelen er arkivert i følgende kategorier:


Kilder


Blogger

Oversikt over blogg-artiklene på nettsidene:

16.12.2011: Stammer halve Spind fra Drammen?

16.12.2011: Danqvart Paasche Danielsen

04.10.2011: Brannen på Ullerøy i 1677

03.10.2011: Utskiftinger i Spind på 1800-tallet

03.10.2011: Var Lista et gårdsnavn?

03.10.2011: Folketelling 1885 Mandal

26.06.2011: Otlaug Rasmusdatter Ullerøy

04.05.2011: Folketelling 1885 Farsund

05.03.2011: Lokalhistoriske bøker på internett

30.12.2010: Sjølægdrulle 1707 Spangereid

18.12.2010: Enok Lundegaards bibelnotater

13.12.2010: Rema og Rimi

01.12.2010: Folketellingen 1910

22.11.2010: Nye bygdebøker for Harkmark

08.11.2010: Danqvart Paasche Danielsen

09.10.2010: Skrubbe-Karl på Hellenes

21.09.2010: Nytt om historielagene i Vest-Agder

21.09.2010: Skipforlis ved Ullerøy i 1728

01.09.2010: Skifter i Spangereid

18.08.2010: Personer på Terøy

11.08.2010: Personer på Skarvøy

07.08.2010: Manntall 1718 Spind

06.08.2010: Etterlysning oppklart A. M. Einarsdatter

05.08.2010: Bokomtale: Svinør

04.08.2010: Bokomtale: Strandstedet Snig

03.08.2010: Bokomtale: Klevefolk

02.08.2010: Kirkebøker som har gått tapt

01.08.2010: Ikke nevnt i trykte kilder

31.07.2010: Etterlysning oppklart L. M. Pedersen